Polarhistoriker Harald Dag Jølle, Norsk Polarinstitutt:
Hva er arven etter Nansen? Nye perspektiver på vitenskapsmannen, samfunnsbyggeren og humanisten Fridtjof Nansen.
Det er mye som er arven etter Nansen, skal vi tro alle som har ønsket og fortsatt ønsker å stå i tradisjonen etter en av de mest fascinerende og innflytelsesrike skikkelser i norsk historie. Enkeltpersoner og organisasjoner har argumentert for at deres humanitære arbeid, forsvarsengasjement, friluftsliv, polaraktivitet, diplomati eller forskning står i mer eller mindre direkte linje etter Nansen. Men det kan av og til se ut som ønsket om å merkevarebygge egen virksomhet er sterkere enn viljen til å sette seg inn i hva Nansen sto for og var opptatt av.
Nansen var sammensatt. Han var forsvarsvenn som så nedrustning og fred som eneste redning for Europa; nasjonalisten som jobbet for internasjonalt samarbeid; polarhelten som syntes norske krav på Grønland var en forfengelighetssak. Han var en avansert tenker med enkle politiske løsninger – som trodde folk ville samle seg om hans idealer bare han snakket høyt nok. Og ikke minst var han en frustrert vitenskapsmann som følte han aldri fikk tid til det viktigste.
Hva vil en biografisk tilnærming til denne kontrastfylte mannen gjøre med vårt bilde av vitenskapsmannen, samfunnsbyggeren og humanisten Fridtjof Nansen?
Seniorforsker Siri Veland, Norce
Med skip over Arktis – klima- og miljøutfordringer i fremtidens nordområder.
At isen smelter i Arktis er velkjent. Likevel har endringenes tempo, lokale og regionale drivere og virkninger, og variasjon over tid fortsatt stor usikkerhet. Samfunn, næringsliv, og natur er både drivere av endringene og påvirket av endringene, og er avhengig av å forstå samspillet bedre for å ta gode beslutninger. I dette foredraget spiller jeg på Nansens boktittel og undersøker utfordringer ved forskjellige typer ferdsel på og ved isen i Arktis. I første del vil jeg vise at isens geografi unndrar seg enkle fremstillinger, og dermed skiller seg fra naturgeografien ellers, både matematisk og kartografisk. I andre del vil jeg vise at kunnskapsinnhenting og kunnskapsbehov om isen ikke overlapper tilstrekkelig, og at aktører, fra inuitter med hundeslede til loser på cruiseskip er avhengig av å sammenstille kompleks kunnskap for å navigere trygt. I tredje del viser jeg at den lenge ventede arktiske trafikken mellom Asia og Europa enda ikke har tatt seg opp. Mens denne trafikken kunne senket CO2-utslipp fra shipping er det bekymring for ulykker, samt om sotutslipp vil øke issmeltingen, slik utslippene fra andre fossile energikilder i Arktis gjør. Jeg vil til slutt vise at geografiens synspunlter hjelper å nyansere ‘de mange Arktis’, ikke som et homogent sted som endrer seg raskt og jevnt, men en sammensetning av dynamiske endringer med mangfoldig samspill med forskjellige næringer og kulturer. Bærekraftige beslutninger bygger på forståelse av mangfold og variasjon i både landskap og samfunn.
Research Professor Marta Bivand Erdal, PRIO
Geographic perspectives on migration as opportunity and threat
Migration can be contentious and marked by ambivalence, while also characterized by opportunity and hope, both at the societal, political level – and at a personal level, for individuals and families. In this talk I will discuss geographic perspectives on migration as opportunity and threat, drawing on three empirical examples from the contemporary world, and illustrations from my own research. First, and connecting with the conference theme of Nansen’s legacy, I will discuss the dilemmas and constraints to offering protection to people displaced by conflict, specifically in the context of current mobility regulation in Europe. Second, I will discuss the ways in which staying and leaving can be considered both an opportunity and a threat, in the context of impacts of climate change, with examples from research on the Sindh coast of Pakistan. Third, I will reflect on links between migration and upward social mobility in Asian cities, pointing to the roles of different types of migration for families moving out of poverty. I will conclude with some reflections on the value of geographic knowledge and sensitivity to scale, in public debate on migration – including migration-related diversity, fields which are exceptionally politicized and often lack sufficient memory of recent history.